Forskjellen på etikk og moral - Filosofi i skolen (2023)

I HVERDAGSLIVET brukes ordene etikk og moral om hverandre. Men i filosofien har de ulik betydning. Der handler moral om sed og skikk og konkrete handlingsvalg, mens etikk handler om å reflektere allment over dette, og om å formulere etiske teorier. Ofte kan filosofer som forfekter ulike etiske teorier være enige om hva som bør gjøres i bestemte situasjoner, men begrunnelsen for dette vil de være uenige om.

Forskjellen på etikk og moral - Filosofi i skolen (1)

Etikk er å forstå forskjellen mellom hva du har rett til å gjøre, og hva som er det rette å gjøre.

Potter Stewart

Et menneske uten etikk er et villdyr som er sluppet løs på denne verden.

Albert Camus

Å gjøre det rette i teori og praksis

Begrepene etikk og moral dukker ofte opp i hverdagen, og brukes der om hverandre. Filosofer derimot, skiller mellom disse to begrepene. Med moral mener filosofer de holdninger og regler hver og én av oss har laget for de handlingsvalg vi foretar. Disse er ganske konkrete, og kan variere mellom ulike mennesker, folkegrupper og samfunn. Moral er derfor noe vi kan kartlegge og beskrive.

Med etikk mener filosofer en allmenn og systematisk tenkning om ulike typer moral. Her diskuterer man ikke konkrete handlingsvalg, men hva som i det store og hele er rett og galt. Dette munner gjerne ut i ulike etiske teorier, der de mest kjente er konsekvensetikk (også kalt utilitarisme), pliktetikk (også kalt sinnelagsetikk) og dygdsetikk.

Forskjellene mellom de ulike etiske teorier kommer særlig til uttrykk når vi begrunner et handlingsvalg. Kanskje kan en konsekvensetiker, en pliktetiker og en dygdsetiker være enige i hva som bør gjøres i en konkret situasjon, slik at det kun er begrunnelsen som er ulik. Men begrunnelse er viktig når vi reflekterer over hva som er rett og galt. Da blir vi mer klar over hvordan vi tenker, og hvilke verdier vi holder for viktige. Dette bidrar til økt selverkjennelse, og til at vi blir oss mer etisk bevisst.

Hva er god moral?

De fleste er enige om at vi ikke skal lyve. Dermed vil vi i utgangspunktet si det som er sant. Men av og til er ikke dette så lett. Tenk deg at du ser kameraten din løpe vekk fra to større gutter som synes å ville banke ham opp. En av de to store guttene kommer bort til deg og spør om du så hvor han løp. Her vil du kanskje ikke fortelle sannheten, men lyve fordi du vil redde denne gutten – særlig hvis han er kompisen din. Dette til tross for at du vet at det er galt å lyve. Så hva er god moral i dette tilfellet?

De fleste er også enige om at vi ikke skal snoke i andres private saker. Så hva hvis venninnen din forlater pc-en sin for å gå på toalettet mens Facebook-siden hennes er åpen? Tar du da en titt, selv om du vet at du bør respektere andres privatliv? I så fall: Er dette alltid galt? Hva hvis du har en mistanke om at venninnen din plages av ubehagelige meldinger på Facebook, som hun ikke får seg til å fortelle andre om? Kan det da være moralsk riktig å ta en kikk, slik at du bedre kan hjelpe og støtte henne?

Det vi her har skissert, er to moralske dilemmaer. Vi kommer i et dilemma når vi tvinges til å velge mellom to handlingsalternativer som begge er problematiske. Da gir verken moralen eller etikken noe fasitsvar. I stedet må vi bruke vår dømmekraft. Og det er dømmekraften vi styrker ved å reflektere over moralske og etiske spørsmål.

Etikk og moral forutsetter fri vilje

Etikk og moral er noe vi vanligvis kun forbinder med mennesker. Dyr tillegger vi intet moralsk eller etisk ansvar. Men i tidligere tider hendte det faktisk at dyr ble stilt for retten. Det skjedde for eksempel med ei purke som hadde drept og spist grisebondens lille sønn. Purka fikk advokat, men ble dømt til døden for den forferdelige handlingen. Det gjorde ikke saken bedre at hun gryntet og bråkte under hele rettssaken. Grisungene hennes ble derimot frikjent, fordi de hadde handlet under morens dårlige innflytelse.

Når vi finner en slik historie absurd, er det fordi vi ikke tillegger griser og andre dyr fri vilje, Og heller ikke den nødvendige tenkeevnen for å kunne ta ansvarlige valg. Griser og andre dyr er så mye styrt av instinkter og øvrig genetisk «programmering» at de knapt kan handle annerledes enn det de gjør. De er, som jurister sier, ikke strafferettslig ansvarlige. Dermed kan de ikke klandres moralsk for det de har gjort, og heller ikke straffes.

Spørsmålet om vi mennesker har fri vilje, eller om fri vilje er en illusjon fordi vi til syvende og sist styres av fysiologiske prosesser i hjernen, har vært diskutert i århundrer. Trolig kan det verken bevises eller motbevises at vi har fri vilje. Uansett så oppfører vi oss i hverdagslivet som om vi har fri vilje. Det er bare da moralske og etiske spørsmål gir mening. I tråd med dette forutsetter både livssynshumanismen og kristendommen at mennesket er et vesen som kan foreta egne, ansvarlige valg – og dermed har fri vilje.

Aktiviteter

Lommeboka

Be elevene tenke seg følgende: Du er blakk og skulle så gjerne hatt penger til å kjøpe en bursdagsgave til mor. Du ser en person miste lommeboka si. Og registrerer at ingen følger med på hva du gjør. Du kan derfor rappe lommeboka uten å bli tatt. Eller så kan du ta den opp og gi den tilbake til eieren. Eller levere den til politiet. Eller la den bli liggende. Hva ville elevene gjøre?

Bring så inn følgende tilleggsmoment: Du ser at eieren er en riking som går inn i en flott bil og kjører avgårde. Beholder du da lommeboka? Eller leverer du den til politiet?

Men hva hvis den som mister lommeboka, er en fattig pensjonist? Beholder du da lommeboka? Eller løper du etter henne og gir henne den tilbake?

Elevene kan godt deles inn i ulike grupper, der de seg imellom diskuterer og begrunner valgene sine. Det øvelsen bør få fram, er om det gjør noen forskjell om den som mistet lommeboka er rik eller fattig. Og om du selv er fattig. Har dette noen betydning for om det er moralsk riktig å ta lommeboka? Eller finnes det her en moralsk handlingsregel som gjelder absolutt, uten hensyn til om du selv, eller den som mistet lommeboka, er rik eller fattig? Hva går i så fall en slik absolutt regel ut på? Prøv å formulér en slik regel!

Ta fra de rike og gi til de fattige …

I en kriminalroman av Jørn Lier Horst ruller politiet opp en bande fra Øst-Europa som har stjålet alle de tv-apparater og pc-er de har kommet over i et område på Sørlandet. I politiavhøret forklarer de at de var arbeidsledige i sitt hjemland, og at folk flest i dette landet ikke har råd til så fine tv-apparater og pc-er. Derfor dro de til Norge for å rappe slike saker, og siden selge dem rimelig i hjemlandet. Pengene de tjente på det, skulle brukes til mat og klær til kone og barn.

Politiet lurer på hvorfor de dro til akkurat Norge. Jo, sier en av dem, Norge er et veldig rikt land, og hvis noen nordmenn blir frastjålet tv-en sin, kan de lett kjøpe seg en ny. Derfor gjør slike tyverier mindre skade i Norge enn i de fleste andre land.

La elevene diskutere følgende spørsmål:

  • Kan tyvenes handlemåte moralsk forsvares ut fra den begrunnelsen de ga til politiet? Eller spiller det ingen rolle at folk flest i Norge er mye mer velstående enn folk flest i tyvenes hjemland?
  • Spiller det noen rolle at pengene tyvene ville tjene på det de stjal i Norge, skulle brukes til å kjøpe mat og klær til kone og barn? Eller spiller det ingen rolle hva de tenkte å bruke pengene til?
  • Kan denne tyvebanden sammenlignes med den legendariske Robin Hood og hans menn, som stjal fra de rike og ga til de fattige? Hvis vi synes at Robin Hood var en bra kar, hvorfor er ikke de i tyveribanden også bra karer?
  • Ville du ansett tyveriet som mer alvorlig hvis det var din tv og pc tyvene tok, og ikke naboens? Hvorfor (ikke)?

Tusenlappen

Fremsi følgende tankeeksperiment: En person gir en elev en tusenlapp foran resten av klassen, og ber eleven om å dele pengene mellom seg og de øvrige i klassen. Giveren gir ingen regler for hvordan tusenlappen skal deles. Eleven kan gi de øvrige én krone hver og beholde resten selv, eller dele pengene likt på alle, eller beholde halvparten selv og dele den andre halvparten på de andre, eller finne andre måter å dele pengene på, som å vurdere hvor mye eller lite penger hver elev trenger.

La elevene grunne på dette og finne sin måte å fordele pengene på. Be så elevene om å framsi hvordan de ville ha fordelt pengene. Spør også om eleven har noen begrunnelse for dette, i form av et prinsipp eller en moralsk regel. La klassen diskutere de ulike forslag til fordeling.

Hvis elevene stort sett foreslår å dele pengene likt, så prøv å utfordre dem på å forestille seg andre måter å dele dem på som kunne være vel så rettferdige. For er det alltid rettferdig å dele likt?

Hva hvis klassen ikke visste hvilken elev som hadde fått tusenlappen, samt oppgaven med å fordele pengene på hele klassen: Ville dét ha spilt inn for hvordan eleven fordelte pengene? Be hver elev gå i seg selv for å finne et ærlig svar på det. Innrømmer noen elever at de ville ha fordelt annerledes hvis de kunne gjøre dette anonymt, innser de at våre moralske valg også kan avhenge av hvordan vi bedømmes av andre. Og dét er et viktig poeng.

Grublespørsmål

  • Kan du klandre katten din for å klore deg når du har kost med den en god stund? Eller er dette bare et utilsiktet resultat av for mye kosing?
  • Kan du stille hunden din moralsk til ansvar for å ha angrepet et menneske som den ikke kjenner? Eller må vi her si at hunden ble overmannet av en instinktiv hang til å angripe, og at den derfor bare handlet ut fra sin natur?
  • Blir en hund mer moralsk av å bli dressert til ikke å angripe fremmede mennesker, eller til ikke å begynne å spise før man sier «Værsågod!» og så videre? Eller handler dressur om noe annet enn moral?
  • Er det egentlig noen forskjell på barn som lærer hva de kan gjøre og ikke kan gjøre, og på dressur av dyr? Hva går i så fall denne forskjellen ut på, og som gjør at vi kan si at barn, men ikke dyr, lærer å bli moralske?
  • Kan vi snakke om «dårlig moral»? Eller er dette uttrykket selvmotsigende – et oksymoron – fordi ordet moral impliserer «god moral»?
  • Finnes det ett etisk regelsett som alltid vil være det rette? Eller må vi i ulike situasjoner ha ulike etiske regelsett for å kunne handle etisk godt?

Læreplanmål

  • Filosofi og etikk
    • gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter
  • Livssyn
    • forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller

Stikkord

etikk og moral, rettferdighet

FORFATTER:

Morten Fastvold

Filosof og skribent med cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo. Er også filosofisk praktiker og driver selskapet Filosofisk tenkehjelp (www.filosofisk-tenkehjelp.no). Har skrevet bøkene Kritisk tenkning. Sokratisk samtaleledelse i skolen og Hva gjør oss friske? Helsens og helbredelsens filosofi, samt en rekke artikler og essays. Har siden 2009 vært tilknyttet Human-Etisk Forbund på frilansbasis, både som samtaleleder, kursleder, foredragsholder og skribent.

TIPS EN KOLLEGA

SKRIV UT

Siste fra Trinn 8-10

Livssynshumanisme Din tanke er fri «Din tanke er fri» er en folkevise av sveitser-tysk opprinnelse, som hyller tanke- og ytringsfrihet. Den ble på 1980-tallet oversatt
FILOSOFI OG ETIKK Mangfold og fellesskap MANGFOLD KAN OPPLEVES som spennende og berikende, som en velkommen utvidelse av din egen verden. Men mangfold kan også innebære
KRISTENDOM Håp SÅ LENGE MENNESKET har håp, er intet helt forferdelig, skriver Tove Ditlevsen. Heldigvis er håpets kraft stor, og tendensen til

Top Articles
Latest Posts
Article information

Author: Rev. Leonie Wyman

Last Updated: 03/14/2023

Views: 6054

Rating: 4.9 / 5 (79 voted)

Reviews: 94% of readers found this page helpful

Author information

Name: Rev. Leonie Wyman

Birthday: 1993-07-01

Address: Suite 763 6272 Lang Bypass, New Xochitlport, VT 72704-3308

Phone: +22014484519944

Job: Banking Officer

Hobby: Sailing, Gaming, Basketball, Calligraphy, Mycology, Astronomy, Juggling

Introduction: My name is Rev. Leonie Wyman, I am a colorful, tasty, splendid, fair, witty, gorgeous, splendid person who loves writing and wants to share my knowledge and understanding with you.